Å produsere en TV-serie var det ingen av oss på båten som hadde gjort før. Jeg hadde jobbet mye med video tidligere, men aldri laget noe som lignet på dette.

Jeg visste ikke helt hva vi gikk til, så en stor del av min planlegging for ekspedisjonen var å bestille og forutse alt fototekniske utstyret vi behøvde i løpet av året. Det endte opp med mange sider lange Excel-ark, og mye nytt utstyr å finne ut av, og mestre.
Gøy og utfordrende på samme tid!

På forhånd hadde vi hatt flere workshops med NRK hvor vi snakket om hvordan man skal filme gode historier og sekvenser. Vi hadde også skrevet ned mange av de tingene vi ønsket å oppleve i løpet av turen. Dette ble til slutt kalt Bucketlisten, som fungerte som en slags rød tråd gjennom serien.

Utvikling av bucketlist
Fornøyd med undervannskamera
Haugevis med utstyr

Regler for filming

Vi bestemte oss også for å ha en del regler for filmingen i hverdagen. Blant annet at vi skulle filme alt vi fant interessant eller spennende, selvom det dukket opp situasjoner hvor noen av oss ikke var komfortable med å filmes i øyeblikket. Men, når man får sett materialet i etterkant så var det kanskje ikke så farlig likevel. For eksempel sjøsyke, grunnstøting eller diskusjoner. Ønske var at dette ville gi ekte situasjoner.

Vi var også enig om at alle skulle lære seg å bruke kamera på land, slik at vi kunne filme hverandre. Siden undervann og dronefilming var såpass teknisk, var det jeg som fikk ansvar for dette siden jeg hadde mye erfaring med dette fra før.

Undervannskamera blir fort en stor konstruksjon
Ole koser seg med kamera
Uttrykket til meg og Ole få sekunder etter vi har gått på grunn

Droneflyging fra båt

Selvom jeg hadde flydd mye drone før, var det å fly fra seilbåt i bevegelse en helt ny og (av og til litt for spennende) utfordring!

I utgangspunktet bør man egentlig ha en fin og stor plass å ta av og lande på når man skal fly drone på en trygg og forsvarlig måte. Dette finnes det lite av på en seilbåt. Hvis man legger til store bølger, fart fremover, kraftig vind og en masse wirer og seil man kan kræsje i har men oppskriften på høy puls hver gang man skal ta av og lande fra båten.

Det var ofte verst med take-off siden man ikke helt viste om dronen ville fly som den skulle. Var det noe som ikke fungerte skikkelig havnet den rett i havet. Den tryggeste løsningen vi kom frem til var at Ole hadde på seg en kraftig sveiserhanske og holdt dronen mens jeg startet propellene. Deretter flydde jeg full fart opp og bort slik at den fløy rett ut av hånden på Ole når han slapp taket.

Når jeg skulle lande skrudde jeg av alle automatiske hjelpesystemer (wire, seil og instrumentering forstyrret disse), prøvde å matche farten til seilbåten, finne riktig høyde i forhold til bølgene og fly den rett inn i hånden til Ole på neste bølgetopp.

Det endte til slutt opp med 79 registrerte flyginger, 5 knekte propeller, en mistet drone og mye fint materiale. Selvom det var utfordrende var det absolutt verdt det.

Høy puls når dronen skal flys ut av hånden
God stemning i båten når dronen er trygt landet

Snakke under vann

Som jeg nevnte i innlegget Hvordan ble serien til? så var det viktig at serien inneholdt et nytt element. Noe som ikke har blitt sett så mye før. Dette ble å snakke sammen under vann.

Dette viste seg å være ganske utfordrende i forhold til vanlig dykking hvor man har en ventil i munnen. Løsningen ble å kjøpe inn helmasker, slik at vi hadde munnen fri til snakking. Da kunne man snakke til hverandre via mikrofoner som sendte lyden gjennom vannet, til en mottaker vi hadde plassert like ved øret. På disse mikrofonene hadde vi også koblet til en lydkabel som gikk fra masken og inn via luftventilen på drakten og inn i en lydopptaker vi hadde i en vanntettpose på kroppen.

Å dykke med helmaske er ganske mye mer styrete enn en enkel dykkermaske, og det krevde mye oppsett med kabler og minnekort før hvert dykk. Ikke noe jeg kommer til å fortsette med når jeg dykker selv, men forhåpentligvis så bringer det en ny dimensjon til undervannsklippene?

Helmaskene vi brukte
Plundrete prosess å få på seg maskene i begynnelsen
Gøy.å kunne snakke sammen under vann!

Håndtering av råmateriale

Selvfølgelig, når man skal filme såpass mye hver dag gjennom et helt år blir det mye råmateriale. Veldig mye råmateriale!

Dette løste vi ved å kjøpe inn en dataserver som vi plasserte i seilbåten, og deretter trakk vi kabler rundt i båten slik at alle hadde hver sin påkoblingskabel til serveren, og dermed kunne bidra til å legge inn dagens materiale på serveren.

I løpet av et helt år ble det til sammen nærmere 350 timer video. Videre grovklippet jeg forslag til episodene, og leverte ca 10-15 timer råmateriale per episode som NRK da klippet ned til 40 minutters episoder.

Vi trakk datakabler gjennom hele båten.
Sortering og redigering av materialet. På denne pulten brukte jeg mye tid av reisen på.

Vi skulle nok også ha planlagt ekspedisjonen enda bedre i forhold til hvor vi skulle utforske og besøke, og hva som faktisk var nødvendig å filme. Dette hadde nok gjort det mye lettere i hverdagen, slik at vi ikke trengte å filme hverandre hele tiden. Det ble etterhvert krevende å sette opp scene på scene og bruke mye tid på å filme, med stor usikkerhet på om det faktisk ble brukt. Dette ble vi bedre på utover året, men med litt enkel hoderegning fra avsnittet over kommer det frem at over 340 timer med videomateriale ikke ble brukt!

Se de 5,5 timene som faktisk ble brukt her: tv.nrk.no/serie/under-overflaten

Fornøyd gjeng etter en av siste opptaksdagene ved Grense Jacobs Elv

Fotoutstyret vi brukte

For spesielt interesserte: her er en liste over de mest bruke hovedkomponentene vi brukte:

  • Sony PXW-Z90
  • Sony a7 iii
  • Sony 16-35mm f/2.8
  • Sony 24-105mm f/4.0
  • Nauticam UV hus for Sony a7iii
  • Nauticam Wide Angle Conversion Ports
  • I-torch c-92 undervannsvideolys
  • DJI Osmo Action
  • DJI Mavic 2 Pro og Zoom
  • Sennheiser 8060
  • Audio LTD A10 med Countryman b3
  • Tentacle Sync E
  • Qnap TVS-882ST3
Vi dedikerte en hel seng til å holde orden i fotoutstyret.