Hvordan produsere en TV-serie på en seilbåt
Å lage dokumentarserien "Under Overflaten" var en stor drøm og et stort lidenskapsprosjekt for meg. I dette innlegget vil jeg fortelle litt om hvordan vi gjennomførte deler av produksjonen. Sjekk ut traileren for serien nedenfor:
Motivasjon
Et spørsmål jeg ofte får er Hva var motivasjonen din for å lage denne serien?
Jeg hadde jobbet flere år som dykkerinstruktør, og var alltid så fascinert av hvordan elevene mine ble overrasket over å se undervannsverdenen for første gang. Dette motiverte meg virkelig til å lage en større film om dykking i Norge, og virkelig vise andre hvor fantastisk dykking kan være. Jeg trengte bare å finne vinklingen på historien.
Etter noen år møtte jeg Ole, og han snakket alltid om sin store drøm: å bo om bord i en seilbåt. Vi bestemte oss for at dette ville være den perfekte måten å realisere begge drømmene våre på. Vi var begge enige om at vi ikke ville gjort dette uten partnerne våre, Hanna og Henrikke. De trengte ingen overtalelse. Jeg snakket med NRK om forslaget vårt, og de elsket ideen. Nå måtte vi finne ut hvordan vi kunne gjøre reisen interessant for TV-skjermene.
Forproduksjon
Før vi begynte å seile brukte vi godt over et år på å planlegge hvordan vi skulle filme, hvor vi skulle seile og hvilket utstyr vi trengte for et år langs norskekysten.
Sammen med NRK bestemte vi oss for at vi ønsket å gjøre "aktiv jente 28 år" til hovedmålgruppen for serien.
Vi gjorde vårt beste for å finne ut hvor vi ville besøke langs kysten, og tenkte at vi hadde god tid til å besøke alle stedene vi ønsket. Dette ble grunnlaget for "the bucketlist". En rød tråd i serien. Vi ønsket også å gjøre noe unikt for serien, noe som ikke hadde blitt gjort så mye før. Det ble å snakke med hverandre under vann, noe som gjorde undervannsscenene enda mer engasjerende.
Sammen startet vi vårt eget selskap Havblikk Film As, og kjøpte en Bavaria 50 seilbåt, som vi kalte Havblikk. Jeg sa opp jobben som markedskonsulent, og var endelig klar for reisen.
Gjør båten klar
Å lage en TV-serie krever mye utstyr. Å lage en TV-serie på en båt, og under vann, krever ekstremt mye utstyr!
Å pakke riktig mengde utstyr er virkelig en kunstform. Ingen av oss hadde bodd på en seilbåt før, noe som resulterte i at vi tok med oss altfor mye utstyr. Heldigvis hadde vi mulighet til å kvitte oss med mye utstyr etter noen måneder, noe som gjorde hverdagen mye enklere.
Konklusjon: Planlegg reiseruten godt, da blir det lettere å finne ut hvor mye og hvilken type utstyr du trenger.
Jeg er veldig glad for at vi hadde nok lugarer til å dedikere en av dem til teknisk utstyr som droner, kameraer, undervannshus og ladesentraler. Dette gjorde logistikken rundt filmingen mye enklere.
Regler for filming
Vi bestemte oss for å lage noen regler for filming i hverdagen. Vi skulle for eksempel filme alt vi syntes var interessant eller spennende, selv om det var situasjoner som noen av oss ikke var komfortable med å bli filmet i. Tanken vår var at når vi så opptakene noen uker senere, var det ikke så ille likevel. For eksempel: sjøsyke, grunnstøting av båten eller diskusjoner. Dette i håp om å fange autentiske situasjoner.
Vi bestemte oss også for at alle skulle lære seg å bruke kameraene på land, slik at vi kunne filme hverandre.
Stemme
Å få god lyd er nesten like viktig som å få video. Det var absolutt utfordrende å få god lyd med fire "hovedpersoner" i en dokumentarfilm, i situasjoner der vi måtte være klare til å gjøre opptak på få sekunder hvis noe plutselig skjedde. Vi løste dette ved å ha en stemmeopptaker på kroppen hele tiden, og tok opp alt hver dag når vi seilte eller var ute på eventyr. På slutten av dagen lastet vi over alle taleopptakene til serveren vår om bord, som jeg senere synkroniserte med videomaterialet vårt.
Fly droner fra en seilbåt
Selv om jeg anså meg selv som en erfaren dronepilot, var det å fly fra en seilbåt i bevegelse en ny (og til tider nervepirrende) opplevelse.
For å fly trygt og ansvarlig bør du ideelt sett ha en stor, fin plass å ta av og lande på. Dette finnes ikke på en seilbåt. Hvis du legger til store bølger, båtens fart, sterk vind og mange wirer og seil som du potensielt kan krasje inn i, har du oppskriften på høy puls ved hver avgang og landing.
Det vanskeligste var faktisk å ta av, siden vi ikke visste om dronen fløy som den skulle før den var i luften. Hvis noe ikke stemte, fikk dronen en enveisbillett til havbunnen. Den tryggeste løsningen var at Ole tok på seg en tykk sveisehanske og holdt dronen i luften bak båten, mens jeg startet propellene. Så ga jeg full gass, og dronen fløy ut av Oles hånd da han slapp taket.
Ved landing slo jeg av alle automatiske hjelpesystemer (ledninger, seil og instrumentering forstyrret), prøvde å tilpasse båtens hastighet til dronens hastighet, fant riktig dronehøyde i forhold til bølgene og fløy rett inn til Oles hånd på neste bølgetopp.
Alt dette resulterte i 79 registrerte droneflyvninger, 5 ødelagte propeller, en tapt drone og mange uvurderlige opptak. Selv om det var utfordrende, var det definitivt verdt det.
Å snakke under vann
Som jeg nevnte var det viktig at serien inneholdt et nytt element: Å snakke under vann. Det viste seg å være ganske utfordrende i forhold til "vanlig" dykking når man bruker munnstykke. Løsningen ble å bruke helmasker, slik at vi hadde munnen fri til å snakke. Så satte vi på mikrofoner og sendere/mottakere slik at vi kunne snakke med hverandre. På mikrofonene la vi også en vanntett kabel som gikk fra maskene, gjennom en spesialventil på tørrdraktene våre og inn i en stemmeopptaker som hang i en vanntett plastpose.
Undervannsscener
Det finnes allerede mange virkelig fantastiske undervannsvideoer med dyr og skapninger. Det er selvsagt viktig å vise undervannsverdenen, men vi ønsket også å vise dykkere sammen med dyrene, slik at seeren kunne få en bedre forståelse av hvordan det faktisk er å samhandle med livet og naturen under vann. Vi ønsket også å få nærbilder av reaksjoner og dialog for å skape enda mer dynamiske scener under vann.
Håndtering av råmaterialer
Å filme nesten hver dag i et helt år genererer mye råmateriale.
For å motvirke dette anskaffet vi en dataserver som vi plasserte på et trygt sted i seilbåten. Deretter trakk vi kabler rundt hele båten slik at alle kunne koble seg til serveren til rett tid, og hjelpe til med å laste ned materialet fra alle de ulike kameraene og opptakerne. Vi brukte 8 SSD-disker (for å motvirke vibrasjoner og støt) i et Raid5-array for redundans.
Til sammen spilte vi inn nesten 350 timer med video, som jeg klippet ned til rundt 100 timer som NRK redigerte til åtte episoder på 42 minutter.
I ettertid ser vi at vi burde ha planlagt ekspedisjonen enda bedre, slik at vi på forhånd kunne ha bestemt hva vi faktisk trengte å filme. Det ville ha gjort hverdagen vår mye enklere, og gitt oss mer tid til de opplevelsene vi faktisk brukte i serien.
Utstyr vi brukte
Vi brukte mye forskjellig utstyr. Her er noen av de viktigste hovedkomponentene.
Sony PXW-Z90
Sony a7iii
Sony 16-35 mm f/2,8
Sony 24-105 mm f/4,0
Sony FE 100-400 mm f/4,5-5,6 GM OSS
Nauticam undervannshus for Sony a7iii
Nauticam vidvinkelkonverteringsporter
I-torch c-92 undervannsvideolys
DJI Osmo Action
DJI Mavic 2 Pro og Zoom
Sennheiser 8060
Audio LTD A10 med Countryman b3 lavaliere
Tentakelsynkronisering E
Qnap TVS-882ST3
